Hege Arstad forteller om sin lange og dramatiske kamp mot spiseforstyrrelser. Den sentrale del av boken utspiller seg på Modum Bads Nervesanatorium våren 2000, men vi følger hennes kamp helt frem til i dag. Hun leter etter årsaker til spiseforstyrrelsene, og etter hvert avdekkes mulige forklaringer og vonde episoder som har vært fortrengt dypt ned i underbevisstheten.
Spiseforstyrrelser er et stort, og i mange tilfeller livstruende problem for et betydelig antall mennesker, ikke minst unge jenter. Det finnes også romantiske fortellinger om spiseforstyrrelser, og om muligheten til å leke med sykdommen. Men for Hege Arstad er sykdommens dødsens alvor, og hun vet utmerket godt at hun balanserer på stupet. Rasjonelt erkjenner hun alvoret, men når hun står foran speilet overtar de vanskelige følelsene, og hun ser ett fettberg.
Hege Arstad forteller konkret, detaljert og rått. Paradoksalt nok fremstår likevel ikke historien som bare trist. Forfatteren har en velutviklet galgenhumoristisk sans, som også får leseren til å le - ikke av henne, men med henne.
Denne boken gir oss alle et rystende innblikk i spiseforstyrrelsens helvete.