Sokneprest i Larvik, Kristian Ljostveit, kritiserte det pågående rettsoppgjøret etter krigen i en radiooverført gudstjeneste vinteren 1946. Han viste til Guds kjærlighet, og manet til barmhjertighet med landssvikerne. Flere tusen borgere som hadde stått i forbindelse med den tyske okkupasjonsmakten var nå støtt ut av det nasjonale fellesskapet, og oppgjøret splittet familier, bygd og naboskap. Kristian Ljostveits budskap møtte kritikk fra en samlet presse og kirkeledelse. Over 70 år etter begivenheten finner sokneprest i Uranienborg kirke, Sjur Isaksen, en banankasse med gamle takkebrev adressert til Ljostveit. Med disse brevene som omdreiningspunkt, ser Isaksen på Den norske kirkes posisjon under landssvikeroppgjøret. Omtalen er utarbeidet av BS.
Enten måtte jeg i denne situasjon tale slik over denne tekst, eller jeg måtte ta avskjed som prest. Så forpliktet på Guds ord kjenner jeg meg.
KRISTIAN LJOSTVEIT, 1946
VINTEREN 1946 er rettsoppgjøret etter annen verdenskrig på sitt mest intense. Tross nyvunnet frihetsglede lever Norge med en skyggeside: Titusener er utstøtt av det nasjonale fellesskapet, og splittelsen går gjennom familier, bygder og nabolag. I denne situasjonen holder sokneprest Kristian Ljostveit en radiooverført gudstjeneste fra Larvik kirke 24. februar 1946. Hans kritikk av rettsoppgjøret og krystallklare tale om Guds kjærlighet og barmhjertighet med landssvikerne, skaper overskrifter og voldsom kritikk i alle landets aviser. Presten levnes ingen ære, verken fra pressen eller kirkens ledelse.
71 år senere dukker en banankasse med gamle brev opp på en samlerauksjon i Oslo. Innholdet er oppsiktsvekkende, flere hundre takkebrev adressert til sokneprest Ljostveit, ikke lest av andre enn ham selv. Det er disse brevene som danner grunnlaget for denne boken. Ved 75-årsjubileet for frigjøringen forteller boken om en mindre påaktet side ved krigsoppgjøret: en ulykkelig fred.
Kirken sto samlet i opposisjon til den tyske opposisjonsmakten under krigen. Sviktet kirken da seieren var vunnet? Og hvem er de utstøtte og foraktede i dag?
Stortingsprest og sokneprest i Uranienborg kirke i Oslo, SJUR ISAKSEN, var mannen som kjøpte banankassen med brev. Han forsto snart at han satt med et unikt historisk materiale i hendene.
