«Analfabeten» består av elleve små selvbiografiske fortellinger som til sammen danner en større historie om Agota Kristofs liv. Så lenge hun kan huske har hun lest alt hun fikk tak i, fra aviser og bøker til plakater og lapper hun fant på gata. Hun forteller om skolegang i Ungarn der faren var lærer, adskillelsen fra broren som ble sendt på kostskole og om Stalin-kulturen og flukten fra Ungarn. I Sveits måtte hun lære fransk, og hun beskriver hvordan det er å komme til et land der hun hverken kunne lese eller skrive språket som omga henne. Boken er skrevet på samme direkte måte som Tvillingens dagbok, Beviset og Den tredje løgnen. Omtalen er utarbeidet av BS.
Hvordan ville livet mitt ha vært hvis jeg ikke hadde forlatt hjemlandet mitt? Vanskeligere, fattigere, tror jeg, men også mindre ensomt, mindre opprevet, kanskje lykkelig.
Det jeg er sikker på, er at jeg ville ha skrevet, hvor som helst, på hvilket som helst språk.
Analfabeten består av elleve små fortellinger som til sammen danner Agota Kristofs selvbiografi. Hun skriver om oppveksten i Ungarn, den smertefulle atskillelsen fra broren, flukten til Sveits og om å måtte lære seg å skrive på et fremmed språk. Det er en intens historie om en kvinne som opplevde noen av 1900-tallets mest dramatiske begivenheter på kroppen, og som hadde uvanlig sterke følelser for ord.
