Torsdag 26. november 1942 utstedte politiinspektør Knut Rød i Statspolitiet en ordre om at alle jøder skulle arresteres - menn og kvinner, barn og unge, gravide kvinner og eldre. Noen timer senere befant 529 norske jøder seg om bord i D/S «Donau» med kurs for nazistenes konsentrasjonsleire. Bare 38 av disse skulle overleve Holocaust. Da krigen var over ble etterretningsagenten, angiveren og torturisten Henry Oliver Rinnan dømt for tortur på flere titallspersoner, i tillegg til 13 mord. I rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble likevel Rød frikjent for sin ugjerning, mens Rinnan ble dømt til døden. Det overordnede spørsmålet i forfatter og historiker Torgeir E. Sæveraas' bok "Bokstaven R. Hundre landssviksaker fra Rinnan til Rød" er hvordan dette kunne skje? Mens det både juridisk og historisk er knyttet få reelle kontroverser til utfallet av Rinnan-saken, er forholdet det stikk motsatte når det gjelder saken mot Knut Rød. Selv hevdet Rød at han gjennom sin stilling i Statspolitiet innehadde en dobbeltrolle og hjalp motstandsbevegelsen, og jøder med å flykte, samtidig som han utførte ordre på vegne av nazistene. Frifinnelsen av Rød blir fortsatt oppfattet som kontroversiell, samtidig peker den på en rekke etiske dilemmaer. Ved en gjennomgang av Rinnan-saken og 98 andre mellomliggende landssviksaker, frem til saken mot Knut Rød, åpner Sæveraas for en diskusjon rundt de bakenforliggende årsakene og de moralske dilemmaene knyttet til utfallet av saken.
Torsdag 26. november 1942 utstedte politiinspektør Knut Rød i Statspolitiet en ordre om at alle jøder skulle arresteres - menn og kvinner, barn og unge, gravide kvinner og eldre. Noen timer senere befant 529 norske jøder seg om bord i D/S «Donau» med kurs for nazistenes konsentrasjonsleire. Bare 38 av disse skulle overleve Holocaust. Da krigen var over ble etterretningsagenten, angiveren og torturisten Henry Oliver Rinnan dømt for tortur på flere titallspersoner, i tillegg til 13 mord. I rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble likevel Rød frikjent for sin ugjerning, mens Rinnan ble dømt til døden. Det overordnede spørsmålet i forfatter og historiker Torgeir E. Sæveraas' bok "Bokstaven R. Hundre landssviksaker fra Rinnan til Rød" er hvordan dette kunne skje? Mens det både juridisk og historisk er knyttet få reelle kontroverser til utfallet av Rinnan-saken, er forholdet det stikk motsatte når det gjelder saken mot Knut Rød. Selv hevdet Rød at han gjennom sin stilling i Statspolitiet innehadde en dobbeltrolle og hjalp motstandsbevegelsen, og jøder med å flykte, samtidig som han utførte ordre på vegne av nazistene. Frifinnelsen av Rød blir fortsatt oppfattet som kontroversiell, samtidig peker den på en rekke etiske dilemmaer. Ved en gjennomgang av Rinnan-saken og 98 andre mellomliggende landssviksaker, frem til saken mot Knut Rød, åpner Sæveraas for en diskusjon rundt de bakenforliggende årsakene og de moralske dilemmaene knyttet til utfallet av saken.
