Eventyret om Tiril handler om mot og om den lille, store tingen å klare å si unnskyld. Men veien dit kan være lang, og da er det godt å ha to gode hjelpere som Steintroll og Greintroll, særlig hvis man møter selveste Nøkken på sin vei.
DETTE SKRIVER FORFATTERNE OM BOKEN
For lenge siden var det en mann som het Kittelsen. Han tegnet trær, fjell og vann som om de var levende vesener. Kittelsen fant ikke på alt han tegnet selv. Han hadde lest et dikt som heter Lokkende toner, om ei hulder som het Tirilil Tove, skrevet av en berømt dikter som het Welhaven. Men Welhaven hadde heller ikke funnet på alt selv. Han hadde lest en fortelling som heter Tirilil Tove og Tyvenborg av en mann som het Faye.
De levende vesenene Kittelsen tegnet, henger i dag overalt på vegger og museum. Og noen av motivene ble til teaterforestillingen Langt, langt borte. Og den teaterforestillingen er blitt skrevet og tegnet til en bok. Det er den boken du kan lese nå. Den er fra i dag, men også langt, langt, bortefra.
En akkurat passe skummel eventyrbok basert på Brageteaterets eventyrlige forestilling Langt, langt borte.
