Frode Helmich Pedersen har gjenlest Bjørnstjerne Bjørnsons samtidsskuespill og viser at de fremdeles er både skarpe og friske. Med utgangspunkt i den tidligste mottakelsen av skuespillene gir han et innblikk i det turbulente samfunnsmessige klimaet verkene ble skrevet innenfor, og viser at Bjørnson i sin egen samtid var en minst like forargerlig og brysom skikkelse som Ibsen var. I Pedersens nytolkninger av stykkene løftes deres betydelige litterære og idémessige rikdom frem og diskuteres. Bokens hovedtese er at det «urene» ved Bjørnsons diktning ikke bør anses som en svakhet, men snarere en styrke uløselig forbundet med disse skuespillenes grensesprengende litterære kraft. Frode Helmich Pedersen er forsker i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Omtalen er utarbeidet av BS.
Frode Helmich Pedersen har gjenlest Bjørnstjerne Bjørnsons samtidsskuespill og viser hvor friske og skarpe de fremdeles er. Med utgangspunkt i den aller tidligste mottakelsen av disse skuespillene, gir han ikke bare et viktig innblikk i det turbulente og samfunnsmessige klimaet verkene ble skrevet innenfor, men evner også å trekke frem sider den kanoniserende Bjørnsonsfortolkningen senere har oversett. Bokens hovedtese er at de "urene" ved Bjørnsons diktning må anses som en styrke som er uløselig forbundet med skuespillenes grensesprengende kraft. I sine nytolkninger av Bjørnsons samtidsdrama, løftes stykkenes betydelige litterære og idémessige rikdom fram, og Helmich Pedersen viser hvordan Bjørnson fortsatt er i stand til å forundre, overraske, røre og begeistre lesere av i dag.
