-
Romanen er en oppfølger til trilogien, men kan leses uavhengig av den, og er tidvis mer spennende. Den har mange detaljer, og må nødvendigvis ha hatt en bred research. På området for detaljer er den bedre enn trilogien, for figurene knyttes smidigere inn i de detaljerte skildringene, selv om romanen kunne vært enda bedre på dette.
Det sier seg selv at å lese en oppfølger til en trilogi er mer omfattende og har mer detaljrikdom enn en vanlig roman. Og i utgangspunktet må en trilogi ha en god del detaljrikdom for å overhode ha en handling.
Mysteriet Isdalskvinnen er et gjennomgående tema i romanen. Varg Veum oppklarer dette mysteriet. Imidlertid må jeg si som Nietzsche: 'eller'? Leseren serveres også et nytt plott med fiksjon som omhandler hvilke tragiske hendelser kultur, religion, sjalusi og kjærlighet kan medføre.
Summa summarum er romanen høyst lesverdig. Tiden kan sannsynligvis også være til fordel for den etter hvert som en distanserer seg fra århundret den bygger på.
06.01.2022, 01:47 Liv J, 68
Rapportér