Siden 1964 har forfatter Liv Køltzow ført dagbok. I notatbøker og spiralhefter har hun skrevet om seg selv i livet, i fortid, nåtid og fremtid, og om menneskene som har hatt plass i livet hennes. Disse tankene flettes sammen med refleksjoner om litteratur og hennes egen skriveprosess. Nå foreligger et utvalg av disse 58 notatbøker. Et tverrsnitt av levd liv, et blikk på et sentralt forfatterskap i norsk etterkrigstid og et litteraturhistorisk dokument. Omtalen er utarbeidet av BS.
Sommeren 1964 skriver Liv Køltzow om sin egen dagbok. "Det er den søteste og koseligste og gladeste bok jeg har hatt noensinne." Mange år senere, i det nye årtusenet, konstaterer hun for seg selv: "Parkinsondiagnosen bekreftet hos Kinge i forgårs."
Notatboken har vært en fast følgesvenn gjennom hele hennes voksne liv. Dagbøkene ble et sted hun kunne reflektere over livet, hvem hun var i verden, hvem hun hadde vært og hvem hun skulle bli. Disse refleksjonene er innvevd i tanker om hva litteratur er, og hva hun slev søker i skrivingen. Liv Køltzows dagbøker kaster lys over et av etterkrigstidens sentrale forfatterskap, og er i seg selv et stykke norsk litteraturhistorie.
