Kulturfond
. - Hva skjer med selvforståelsen til et voksent menneske når hun får se seg selv gjennom andres blikk? Dette opplever 57-årige Lotte Bøk, på høyden av det hun trodde var en vellykket karriere som dramalærer ved Oslo Kunsthøyskole. Da en student filmer Lottes liv på og utenfor arbeidet, ser hun resultatet på dokumentarvisningen. Hun opplever intens vemmelse i møte med seg selv: språkmennesket hun trodde hun var, fremstår som den reneste frasemaker. Boken kan leses som en kommentar til å bli voldsomt eksponert som enkeltperson i offentligheten, med linjer til debatten tilknyttet Hjorts forrige roman, Arv og Miljø. Omtalen er utarbeidet av BS.
Den tiende april 2016 gikk Lotte Bøk fra sitt gamle hus ved Akerselva til sin arbeidsplass på Kunsthøgskolen, uten en anelse om hvordan hennes liv skulle komme til å endre seg i løpet av de nærmeste ukene. Og på grunn av noe som for andre muligens ville kunne fortone seg som tilfeldigheter. Lotte Bøk er en engasjert foreleser i dramatikk på skuespillerlinja ved Kunsthøgskolen. En dag ber avgangseleven Tage Bast om å få lov til å lage en film av undervisningen til noen utvalgte lærere, men også av livet deres utenfor skolen. Lotte er først skeptisk, men gir så etter. Bast vil gjerne komme hjem til henne, for å finne ut om det er samsvar mellom liv og lære. Etter hvert som arbeidet skrider fram, utviskes grensene mellom dem. Hva skjer med et menneske som har følt seg ganske trygg i rollen og i livet sitt, men som plutselig sitter i en kinosal og får se seg selv med en annens utforskende blikk? Lærerinenns sang er en roman om å bli grundig rokket i sin selvforståelse.
