Tenker rotten? Som den belgiske vitenskaps.filosofen Vinciane Despret (f. 1959) viser her, handler ikke dette spørsmålet bare om hvordan rotten oppfatter sin verden - som allerede er et vektig spørsmål -, men også om hva men.neskets tanke og kropp er i stand til. For hvis vi ønsker innsyn og deltakelse i rottens verden, er det også fordi vi ønsker å vite mer om vår verden. I sine tankevekkende befaringer av etologiske eksperimenter demonstrerer Despret gang på gang hvordan dyrene viser seg å være mer intelligente og oppfinnsomme enn forskerne makter å forestille seg. Samtidig understreker hun at det disse forskerne mangler, er å utvise mer intelligens og oppfinnsomhet. Og ikke bare det, men også omtanke, takt, vennskap og latter - som én forsker har bevist, ler også rotter når de kiles. Despret tar et kraftig oppgjør med dyrenes tilskrevne rolle i tenkningens historie og i den moderne vitenskapens eksperimenter, og viser at jo mer vi fordummer dyrene, jo mer fordummer vi også oss selv. Hvis vi ønsker å bebo verden på annet vis i dag, under biodiversitetens «sjette utryddingsbølge», går Despret langt i å antyde at det er på tide å lære av dyrene, å tenke med dem. Vinciane Despret (f. 1959) tilhører en retning av vitenskapsfilosofien som springer ut av empiriske feltstudier av vitenskapelig aktivitet. Arbeidene hennes kretser omkring forholdet mellom forskersubjekt og forskningsobjekt i studier av dyrs atferd, etologi, som igjen reiser større filosofiske spørsmål.
Tenker rotten? Som den belgiske vitenskaps.filosofen Vinciane Despret (f. 1959) viser her, handler ikke dette spørsmålet bare om hvordan rotten oppfatter sin verden - som allerede er et vektig spørsmål -, men også om hva men.neskets tanke og kropp er i stand til. For hvis vi ønsker innsyn og deltakelse i rottens verden, er det også fordi vi ønsker å vite mer om vår verden. I sine tankevekkende befaringer av etologiske eksperimenter demonstrerer Despret gang på gang hvordan dyrene viser seg å være mer intelligente og oppfinnsomme enn forskerne makter å forestille seg. Samtidig understreker hun at det disse forskerne mangler, er å utvise mer intelligens og oppfinnsomhet. Og ikke bare det, men også omtanke, takt, vennskap og latter - som én forsker har bevist, ler også rotter når de kiles. Despret tar et kraftig oppgjør med dyrenes tilskrevne rolle i tenkningens historie og i den moderne vitenskapens eksperimenter, og viser at jo mer vi fordummer dyrene, jo mer fordummer vi også oss selv. Hvis vi ønsker å bebo verden på annet vis i dag, under biodiversitetens «sjette utryddingsbølge», går Despret langt i å antyde at det er på tide å lære av dyrene, å tenke med dem. Vinciane Despret (f. 1959) tilhører en retning av vitenskapsfilosofien som springer ut av empiriske feltstudier av vitenskapelig aktivitet. Arbeidene hennes kretser omkring forholdet mellom forskersubjekt og forskningsobjekt i studier av dyrs atferd, etologi, som igjen reiser større filosofiske spørsmål.
