Med raushet, overskudd, presise observasjoner og overraskende vendinger byr Mitt kvite hår i vinden på dikt både til glede og ettertanke. "Eg vandrar helst med henne, ho som framleis er mi brud, framleis like ung og fager som ho var då ho bar liljer i den vesle kyrkja for over førti år sidan: Her, langs strendene går vi. Her har eg lov å vera ein slik tullete gamling som eg vart: litt krøkt, med staven og den grøne frakken og mitt kvite hår i vinden. Eg gjeng i eitt med grønske, raudbrun tare, strandsmelle, fjøresaltgras og med stein som havet sleikjer mjukt. Men stundom brølar det med fròde om kjeften, glefser med kvite tenner mot oss, vi vêrbitne fenomen ved stranda lik tusenårgamle klipper"
Med raushet, overskudd, presise observasjoner og overraskende vendinger byr Mitt kvite hår i vinden på dikt både til glede og ettertanke. "Eg vandrar helst med henne, ho som framleis er mi brud, framleis like ung og fager som ho var då ho bar liljer i den vesle kyrkja for over førti år sidan: Her, langs strendene går vi. Her har eg lov å vera ein slik tullete gamling som eg vart: litt krøkt, med staven og den grøne frakken og mitt kvite hår i vinden. Eg gjeng i eitt med grønske, raudbrun tare, strandsmelle, fjøresaltgras og med stein som havet sleikjer mjukt. Men stundom brølar det med fròde om kjeften, glefser med kvite tenner mot oss, vi vêrbitne fenomen ved stranda lik tusenårgamle klipper"
