Denne boken tar opp ulike temaer rundt antisemittisme og norske jøders skjebne under andre verdenskrig. Blant emnene som tas opp er en ukjent NS-lov om jøder som var omstridt innad i Quisling-regimet og aldri ble satt ut i livet, hva London-regjeringen og den illegale pressen egentlig visste og skrev om jødenes skjebne, og hvordan omtalen av jøder og antisemittisme i den norske offentligheten endret seg i kjølvannet av at grusomhetene under holocaust ble viden kjent. Hvordan forholdt motstandsbevegelsen og eksilregjeringen seg til nazi-Tysklands forsøk på å utslette jødene? Boken undersøker også antisemittisme som ideologi og praksis med fokus på det okkuperte Norge. Omtalen er utarbeidet av BS.
DE NORSKE JØDENES SKJEBNE UNDER ANNEN VERDENSKRIG er tragisk, dramatisk - og, skulle man tro, velkjent. Men alle sider ved historien er fremdeles ikke utforsket. Kontroversene rundt Marte Michelets bok om hjemmefronten og jødene høsten 2018 viser også hvor følelsesladd temaet er.
Den ukjente NS-loven om jøder ble aldri satt ut i livet. Hva gikk den ut på, og hvorfor var det så stor uenighet om den innad i Quislings regime? Hva var det London-regjeringen og den illegale pressen egentlig visste og skrev om jødenes skjebne? Hvordan endret omtalene av jøder og antisemittisme seg i den norske offentligheten i kjølvannet av Holocaust-erfaringen?
Denne boken behandler disse spørsmålene og flere ukjente eller lite undersøkte temaer knyttet til Holocaust i Norge. Den går inn på et felt der det historiske og moralske krysser hverandre. For det første rettes det fokus mot antisemittismen som ideologi og praksis, med vekt på okkupasjonstiden. For det andre tematiserer boken hvordan motstandsbevegelsen, eksilregjeringen og det demokratiske Norge forholdt seg til nasjonalsosialistenes forsøk på å tilintetgjøre jødene.
