Om livet, døden, kjærligheten og kunsten fra en av våre mest folkekjære skuespillere. «På sminkespeilet i garderoben min på Nationaltheatret hang det i mange år tre lapper. En ble klistret opp da jeg var ganske ung, en kom til flere år senere, den siste de senere årene. Den første var Olav H. Hauges dikt 'Det er den draumen'. Den andre, Søren Kirkegaards sitat: 'Å våge er å miste fotfeste en stund. Å ikke våge er å miste seg selv.' Og den tredje, et lite sitat av Samuel Beckett: 'No matter. Try. Try again. Fail again. Fail better.' Om aldri så tilfeldig, så summerer disse tre lappene opp det som har vært avgjørende i mitt liv, som skuespiller og som menneske: Å drømme, å feile, å våge å miste fotfestet.» «Ordene i speilet» er basert på tekster skuespilleren Lise Fjeldstad har skrevet gjennom et langt liv. Boken er delt inn i åtte kapitler som hver tar for seg temaer som går nært innpå mennesket og kunstneren. Lise forteller ærlig og rått om hvordan det er å bli gammel, om det brennende engasjementet som fremdeles flammer opp, om den vanskelige kjærligheten, kunstens kraft, om maktovergrep og metoo på teatret, og hva det vil si å miste, og gi slipp.
. - God, leselig skrift
Om livet, døden, kjærligheten og kunsten fra en av våre mest folkekjære skuespillere. «På sminkespeilet i garderoben min på Nationaltheatret hang det i mange år tre lapper. En ble klistret opp da jeg var ganske ung, en kom til flere år senere, den siste de senere årene. Den første var Olav H. Hauges dikt 'Det er den draumen'. Den andre, Søren Kirkegaards sitat: 'Å våge er å miste fotfeste en stund. Å ikke våge er å miste seg selv.' Og den tredje, et lite sitat av Samuel Beckett: 'No matter. Try. Try again. Fail again. Fail better.' Om aldri så tilfeldig, så summerer disse tre lappene opp det som har vært avgjørende i mitt liv, som skuespiller og som menneske: Å drømme, å feile, å våge å miste fotfestet.» «Ordene i speilet» er basert på tekster skuespilleren Lise Fjeldstad har skrevet gjennom et langt liv. Boken er delt inn i åtte kapitler som hver tar for seg temaer som går nært innpå mennesket og kunstneren. Lise forteller ærlig og rått om hvordan det er å bli gammel, om det brennende engasjementet som fremdeles flammer opp, om den vanskelige kjærligheten, kunstens kraft, om maktovergrep og metoo på teatret, og hva det vil si å miste, og gi slipp.
