I dette essayet forteller forfatter Haruki Murakami fra sin egen barndom, og om faren som han hadde et vanskelig forhold til. Han forteller om da de to syklet ned til stranda. Murakami satt bakpå og holdt en pappeske med familiens katt oppi. Den skulle forlates der. Familien bodde i et hus med en hage og mer enn nok plass til den aldrende hunnkatten, og Murakami klarer ikke huske hvorfor de skulle kvitte seg med den. Han tar opp flere ubesvarte spørsmål han har om faren sin og temaer som den gåtefulle mannsskikkelsen, erfaringer fra andre verdenskrig, og hele historien om den nevnte katten. Omtalen er utarbeidet av BS.
"Intelligensen spiller ikke en så stor rolle i mytt yrke. Det er mye viktigere å ha en skarp intuisjon og et lettrørt hjerte."
I DET ILLUSTRERTE essayet Å forlate en katt forteller Haruki Murakami for første gang direkte om sin egen barndom. Essayet innledes med at han og faren sykler ned til stranden med familiens katt i en pappeske. Katten skal de, uvisst av hvilken grunn, kvitte seg med der på stranden. Teksten kretser rundt faren hans, som han hadde et problematisk forhold til. Flere temaer vi kjenner fra romanene hans er med, som den gåtefulle mannsskikkelsen, krigserfaringer fra andre verdenskrig, og selvsagt katten. Essayet gir oss en idé om hvordan Murakami spinner fortellinger ut av det stoffet virkeligheten er laget av. Dette personlige essayet lar oss komme tettere på mannen og fenomenet Murakami, og det er umulig ikke å bli glad i.
