Jordopphimlesang er en monolog om ensomhet og fellesskap, skrevet for fremførelse av seks navnløse skuespillere. Vi møter ulike mennesker i søken etter samhold i en fragmentert samtid. Sammen, og gjennom sine egne små historier, leter de i språket etter en større fortelling. I-vi er et oratorium skrevet for fem unge mennesker, hvor personenes identitet og perspektiver viskes ut og glir over i hverandre. Det tar for seg det enkleste språklige systemet man lærer på skolen, og taler direkte til publikum fra første og andre til tredje person, i entall og flertall. I en verden av selvfremstilling og personfokus, er stykket en undersøkelse av hvem som egentlig skjuler seg bak ordene vi bruker om oss selv.
