Ikke alle unner Lucie vennligheten hun blir vist av forstanderfruen og dragonen. Neste natt ser Lucie noen mørke skikkelser snike seg bort fra Manufakturhuset, og hun følger etter. I skyggen av trekorsene på fattigkirkegården, føler hun seg iakttatt. Før timen er omme får Lucie en visshet som snur om på hele livet hennes.Det var vindstille, og månen var ikke å se. Nattetåken hadde ikke lettet og lå lavt over det store vannet nedenfor. Lucies øyne hadde for lengst vennet seg til mørket. Skyggen hun trodde hun hadde sett nede i skråningen, måtte bare ha vært innbilning. Kanskje en trestubbe. Det var ikke en bevegelse å se der nå. Med ett hørtes et dunk. Det gikk kaldt gjennom Lucie da hun skjønte at det var kisten.
