Sissel Gran er psykolog og parterapeut, og ingen aldersforsker. Likevel ble hun svært opptatt av temaet. Opplevelsen om sin egen aldring kom nærmest som en overraskelse, men 67 år gammel kjenner hun alderen på kroppen. I denne boken deler hun tanker om aldring og om det å bevege seg inn i en ny fase i livet. Hun ønsker å utfordre seg selv: Kan hun greie å utvikle en modigere holdning til det ufravikelige; alderdommens skjørhet og livets slutt? Kan hun finne uventet gleder i alderdommen, og holde fast ved et indre aldersløst jeg som kan representere en motkraft i antialdringens tid? Omtalen er utarbeidet av BS.
«I en av de store vindusflatene så jeg plutselig et glimt av moren min, høy, tynn, med et litt steilt ganglag og et ubekvemt uttrykk i ansiktet. Problemet var bare at moren min var død for mange år siden. Personen i vinduet var meg.»
Opplevelsen av egen aldring kan nærmest komme som en overraskelse, sier Sissel Gran. Hun er psykolog og parterapeut, og slett ingen aldersforsker. Hvorfor er hun plutselig blitt så opptatt av dette temaet? 67 år gammel kjenner hun alderen på kroppen og skjønner at hun nå definitivt er i gruppen «eldre». Her deler hun sine personlige tanker om aldring mens hun beveger seg mot en ny fase i livet.
Sissel Grans ønske er å utfordre seg selv: Kan hun, gjennom å nærme seg temaet aldring, greie å utvikle en modigere holdning overfor det ufravikelige; alderdommens skjørhet og livets slutt' Hun spør seg om det kan finnes uventede gleder å hente i aldringsprosessen, som mer frihet og åpenhet. Og om kontakten med et indre, aldersløst selv kan representere en motkraft i antialdringens tid.
