Den norske politikeren Reiulf Steen var leder i Arbeiderpartiet fra 1975 til 1981. I ti år har Hans Olav Lahlum jobbet med denne biografien om Steen, som har vært en kontroversiell figur både i og utenfor partiet. Da han var på toppen av karrieren sin var han også i personlig krise med angstanfall, alkoholmisbruk og et trøblete familieliv. I tillegg til å være et portrett av Steen er boken også en gjennomgang og analyse av APs etterkrigshistorie, og en får vite mer om Trygve Bratteli, Odvar Nordli, og Gro Harlem Brundtland. På sine sene dager påsto Steen at han hadde et intimt forhold til partifelle Gro Harlem Brundtland, noe Brundtland selv har nektet for. Hans Olav Lahlum har tidligere gitt ut biografier om blant andre Oscar Torp og Haakon Lie. Omtalen er utarbeidet av BS.
Knapt noen politiker fra norsk etterkrigstid har engasjert folk like sterkt som karismatikeren og idepolitikeren Reiulf Steen (1933-2014). Få kunne begeistre tilhørere og lesere som ham - og få har klart å bli så omstridt, både i og utenfor eget parti.
Reiulf Steen kom fra svært enkle kår, som farløs arbeidersønn i et sterkt klassedelt samfunn på Sætre i Hurum. Tross flere tragiske opplevelser i barneårene tok han alt som ungdom spranget inn i rikspolitikken som sekretær og senere formann for AUF. Steen var bare 31 år gammel da han i 1965 ble nestformann i Arbeiderpartiet. Han rykket opp til partiformann som del av det dramatiske landsmøtekompromisset i 1975 - hvor det samtidig ble fastslått at han ikke skulle bli statsminister. Steen ble en for Arbeiderpartiet svært viktig brobygger og reformator, men store personlige problemer og et stadig skarpere motsetningsforhold til Gro Harlem Brundtland utløste hans avgang som partiformann alt i 1981. Internasjonalisten Reiulf Steen forlot Stortinget i 1992 for å bli ambassadør i Chile, men forble en engasjert deltaker i norsk samfunnsdebatt helt frem til 2010-tallet.
Reiulf Steen. Historien, triumfene og tragediene er en storslått historisk biografi som mange har gledet seg til - og som noen har gruet seg til. Den gir svar på tidligere ubesvarte spørsmål om Reiulf Steen og andre sentrale aktører fra hans periode som partiformann, og gir ny innsikt om Arbeiderpartiets moderne historie.
-Lahlums biografi er grei, men ikke fantastisk. (De terningkast 6-anmeldelsene som er lokkemat på omslaget virker svært overdrevne!) Selv om han er en god historiker og teksten flyter greit, kommer man ikke helt under huden på Reiulf Steen, utvilsomt en av de store og spennende politiske personene i norsk etterkrigstid. Avstanden skyldes kanskje flere ting; en litt oppramsende og overfladisk skrivestil, noe likegyldige på-den-ene-sdie-og-på-den-annen-side analyser av motiver og handlinger, kanskje også for stor respekt for hovedpersonen, hans familie og ettermæle. TIl dette kommer en til dels repetitiv og lite spenstig språkføring; man må kunne kreve mer av en forfatter (som også begår skjønnlitteratur) enn en stil på videregående. Sikkert interessant for de mest politisk interesserte, men Lahlum klarer dessverre ikke å leve opp til sine egne ambisjoner (i etterordet) om å levere en 'mursteinbiografi' som tross lengden apellerer bredere.
-Kan noen biografi bli mer grundig? Godt håndverk av Hans Olav Lahlum dette. Lang er den, men interessant hele veien – og uvilkårlig får man sympati for hovedpersonen både som politiker og menneske. Mer om denne i litteraturbloggen: https://reading-randi.blogspot.com/2019/11/tanker-om-bok-hans-olav-lahlum-reiulf.html
