Konspirasjonsteori finnes i hverdagslivets ryktespredning, i populærkulturen og innenfor hele det politiske spekteret. De gjennomsyret verdensbilde til massemorderen fra 22. juli 2011. Fiendebildekonstruksjoner har blitt brukt til å mobilisere folket i Putins Russland, i Erdogans Tyrkia og i den amerikanske valgkampen. De brukes av mennesker innenfor alle inntektsgrupper og utdanningsnivåer, men noen tror oftere og sterkere på slike teorier enn andre. Hvorfor gjør de det? Forfatterne trekker inn kunnskap fra ulike fagområder som psykologi, historie, religionsvitenskap, litteraturteori og sosiologi. Dette er en bok i Hva er-serien, hvor fagformidlere gir svar på krevende spørsmål. Omtalen er utarbeidet av BS.
Det er nødvendig å kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer for å forstå mange av historiens mørkeste hendelser, men også for å forstå samtiden. Konspirasjonsteorier dukker ustanselig opp i populærkulturen, i politikken og i hverdagslivets ryktespredning. Hvorfor? Noen er mer tilbøyelige til å tro på slike teorier enn andre. Hvem? Utbredelsen av konspirasjonsteorier varierer også over tid. Hva får den til å øke? Hvordan kan samfunnet best forholde seg til konspirasjonsteoriene?
Asbjørn Dyrendal er professor ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap på NTNU.
Terje Emberland er seniorforsker ved HL-senteret, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.
