Peter Venn bor i leiligheten under moren sin. Han bor alene og jobber som oversetter ved kjøkkenbordet hjemme. Hver kveld går han den faste kveldsturen rundt kirkegården. Inni ham er det mye som skjer, men utenfor er det begivenhetsløst. Han trenger å løsrive seg fra moren sin for å få oppleve alt verden utenfor har å by på, men ved middagsbordet vet han ikke om han våger å stille de spørsmålene han må stille. Peter har ingen minner om faren sin, bare et savn. Moren hans sitter på sin versjon av farens siste år, og han føler seg fanget av henne. Kjersti Annesdatter Skomsvold debuterte i 2009 med romanen «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg», som hun ble tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris for. I 2015 ble hun tildelt Doblougprisen for sitt forfatterskap. Omtalen er utarbeidet av BS.
Peter Venn bor i leiligheten under moren sin. Han bor alene og jobber som oversetter ved kjøkkenbordet hjemme. Hver kveld går han den faste kveldsturen rundt kirkegården. Inni ham er det mye som skjer, men utenfor er det begivenhetsløst. Han trenger å løsrive seg fra moren sin for å få oppleve alt verden utenfor har å by på, men ved middagsbordet vet han ikke om han våger å stille de spørsmålene han må stille. Peter har ingen minner om faren sin, bare et savn. Moren hans sitter på sin versjon av farens siste år, og han føler seg fanget av henne. Kjersti Annesdatter Skomsvold debuterte i 2009 med romanen «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg», som hun ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris for. I 2015 ble hun tildelt Doblougprisen for sitt forfatterskap. Omtalen er utarbeidet av BS.
-Skomsvold har en helt særegen stil og et fantastisk språk. Jeg er veldig fan av henne, men noen bøker blir fort litt vel sære. Denne er en av de litt mer forståelige, men likevel like vakker som de andre.
