Året er 1950, og Anna er på vei til sin første huspost i Bergen. Nå skal livet begynne, langt vekk fra strevsomme dager på et småbruk i Sogn. Hun skal endelig stå på egne ben når hun ankommer direktørfamilien på Nygårdshøyden. Vi skal følge Anna, og etter hvert hennes fire venninner. De får alle barn utenfor ekteskap, og må kjempe hardt for tilværelsen i en tid da enslige mødre ble sett ned på og levde under svært tøffe forhold. De møter store utfordringer både med familie, arbeidsgivere, husverter og byråkrater, og flere føler seg tvunget til å ta vanskelige valg som får store konsekvenser. De får kjenne på skammen og fordømmelsen, men de fem venninnene tar opp kampen både mot det velstående borgerskap og fornedrelsen fra sine omgivelser. Gjennom sterke vennskapsbånd og kvinnelig kløkt, viser de at det er mulig å ta igjen, også for de som står lavt på den sosiale rangstigen. Skammens mødre er en spennende og rystende historie om sosial urett og kampvilje, kjærlighet og stolthet samt etiske dilemma rundt adopsjon, barnehjem og sterke familiebånd. En trenger ikke dikte det opp, vår historie har dramatikk så det holder. Her får du Bergen bak fasaden.
-Veldig bra. Vanskelig å legge fra seg. Gode beskrivelser av hvordan det må ha vært for unge mennesker å komme i tjeneste hos datidens griske og hensynsløse overklasse. Ekkoet med aupairer idag, bare at de ikke kommer fra fattige distrikter, men fattige land.
-En viktig og opplysende bok om sterke kvinner og historier som ble fortiet så altfor lenge. Den rører og engasjerer, den er lettlest og velskrevet. En gripende bok som alle burde lese.
-Dette er en bok som gir inntrykk av å ikke ha vært gjennomgått av profesjonell redaktør og språkvasker før den ble lagt ut for salg. Uten at jeg kan vite om den har det. Det som er store, viktige hendelser i karakterenes liv, blir bare oppsummert, da forfatteren hopper over dem og går inn i historien *etter at de har hendt*. Leseren får ikke være med på noe av det. Dette gjelder for eksempel hvordan hovedpersonen ble gravid, (plutselig er hun det bare vi får aldri treffe barnefaren eller oppleve selve akten), og mange flere slike flere episoder gjennom hele boken. Den har svære og gjennomgående synsvinkelproblemer (historien hopper fra hode til hode konstant og helt tilfeldig), og den har bare såvidt et snev av narrativ struktur; alt som driver historien fremover, er at tiden går. &'Så skjedde det, og så skjedde det og så skjedde det'. Hovedpersonene har ikke noe overordnet mål i historien, så hver gang deres små og store problemer på mirakuløst vis order seg av seg selv (som de nesten alltid gjør), er det egentlig ingen grunn til å lese videre. Flere steder er karakterenes motivasjon uklar eller usannsynlig, det er ulogiske hopp i tid, og tilfeldige sammentreff som er for tilfeldige til at de er realistiske. Hele boken er en oppsummering, der alt blir forklart, nesten ingenting vist. Den har er et generisk og flatt språk, der vi blir foret alt med teskje. Alt dette er ting som får meg til å stusse hvis den faktisk har vært gjennomgått at profesjonell redaktør. Det innholdsmessige og strukturelle er jo det mest alvorlige, og som det tar lengst tid å mestre, men boken har også mange språklige problemer. Den trenger en språkvask, eller eventuelt en språkvask til, i tillegg til den boken må ha hatt fra før, da teksten har gjennomgående store problemer, blant annet ord som blir brukt feil, for eksempel 'avmakt' når forfatteren mener 'ærefrykt', eller 'strakk' når hun mener 'strakte'. Ordet 'noe' foran adjektiver opptrådte så ofte at man kunne blir sprø. 'Hun ble noe overrasket', 'hun kjente seg noe beskjemmet' etc. Generelt sett var setningene alt for tungt ladet med adjektiver. Noe en språkvasker burde ryddet bort. I tillegg var det mange og/å-feil, forfatter blandet 'hans' og 'sin&', og 'hverandres' og 'sine', og noen steder stod det 'ham' når det skulle stått 'henne'. Legg til at flere setninger manglet punktum, mens andre hadde liten bokstav etter punktum, feil plassering av anførselstegn, særskriving av ord, og kaoset er komplett. Man kan undres på hva som gjør at boken har fått såpass mye oppmerksomhet, men det aner meg at det har noe med tema å gjøre. Forfatter ble blant annet intervjuet i BT, der det ironisk nok ble fremhevet hvor bra det er å gi ut selv etter at boken hadde blitt refusert av alle forlag. Så kan man jo komme med at det også finnes forlagsutgitte bøker som har store problemer. Og det gjør det. Forskjellen er at det er vanskelig å finne selvpubliserte bøker som IKKE har det. Selv har jeg ikke lest en eneste norsk selvpublisert bok som ikke har store problemer (Bortsett fra en som er utgitt av en erfaren forfatter som i mange år før har gitt ut på forlag). Og jeg fortsetter å lete. Skal være den første til å applaudere når jeg finner det. Boken får to stjerner av meg, istedenfor én, fordi flere av enkeltscenene var fengende nok til at jeg ville bla videre, i hvert fall til enden av kapittelet.
