Kina står i økende grad frem som en supermakt, først og fremst økonomisk, men også militært. Landet utfordrer USAs dominerende stilling i verden, og den USA-ledede liberale verdensorden etter den andre verdenskrig.
Xi-regimet har slukket håpet om at økonomisk fremgang skulle lede Kina i liberal retning. Et sterkere og mer selvhevdende Kina fører isteden til økende konflikter med Vesten, ikke minst i handelspolitikken. Regimets stadig mer autoritære fremferd og menneskerettighetsbrudd, særlig mot uigurene og i Hongkong, har bidratt til en forverring av forholdet. Kinas naboer, særlig i Sør-Kina-havet, opplever et Kina som tar seg til rette, og trusselen mot Taiwan øker. Vi ser konturene av en ny kald krig.
Selv om Kinas makt vokser, er det på ingen måte gitt at landet etter hvert kan måle seg med USA. Mens USA har allierte verden rundt, har Kina svært få. Også på hjemmebane står Kina foran store utfordringer. Arbeidsstyrken krymper, samtidig som antallet eldre eksploderer. En enorm gjeldsoppbygging, spesielt i eiendomssektoren, gjør økonomien sårbar.
Snoen setter stormaktskonflikten inn i en historisk og geopolitisk sammenheng.
