Med utgangspunkt i menneskets avhengighet av og nære fellesskap med en natur som vi dypest sett ikke styrer, undersøker Erland Kiøsterud i Moralens økologi hva etisk tenkning vil si når vi forsøker å nærme oss den foranderlige naturen og lære av dens måter å overleve på. I overgangen til en økosentrisk forståelse av verden spør Kiøsterud: Er etikk i en uforutsigbar naturprosess mulig? Hvis den klassiske humanismen, som har ført oss inn i naturkrisen, ikke kan gi svaret, hva er alternativet? Har naturen selv kim i seg til en etikk?
MED UTGANGSPUNKT i menneskets avhengighet av og nære fellesskap med en natur som vi dypest sett ikke styrer, undersøker Erland Kiøsterud i Moralens økologi hva etisk tenkning vil si når vi forsøker å nærme oss den foranderlige naturen og lære av dens måter å overleve på. I overgangen til en økosentrisk forståelse av verden spør Kiøsterud: Er etikk i en uforutsigbar naturprosess mulig? Hvis den klassiske humanismen, som har ført oss inn i naturkrisen, ikke kan gi svaret, hva er alternativet? Har naturen selv kim i seg til en etikk?
