Året er 1892, og det har gått over 40 år siden Helen Davenport og Gwyneira Silkham ankom New Zealand. Landet fungerer som en magnet på eventyrlystne gulljegere, deriblant den sjarmerende William Martyn. Han er av irsk landadelslekt, og sjarmerer raskt Gwyneiras barnebarn Elaine i senk. Men hun får snart konkurranse fra sin egen kusine, den vakre Kura-Maro-Tini, som er halvt maori. Rivaliseringen mellom de to jentene utløser en rekke vanskeligheter og skuffelser for dem begge, men fører også til at de oppdager sin indre styrke. Boken er en frittstående oppfølger til «Den lange, hvite skyens land» (2013).
Maorienes sang er en frittstående oppfølger til Den lange, hvite skyens land – en uforglemmelig familiesaga fra det eksotiske New Zealand.
1893: New Zealand er en magnet for alle som søker lykken. Blant dem er den unge og kjekke William Martyn, som er av irsk landadel og skiller seg ut blant gulljegerne. Elaine, Helen Davenports og Gwyneira Silkhams temperamentsfulle barnebarn, forelsker seg i ham, og Will virker ikke avvisende. Men så kommer Kura-Maro-Tini på besøk. Hun er Elaines kusine og halvt maori, og hennes eksotiske skjønnhet og sjarme vipper Will av pinnen.
Rivaliseringen mellom kusinene setter i gang en kjede av begivenheter som skal sette dem begge på prøve. Etter hvert oppdager begge to sin indre styrke – og til slutt finner de lykken på nye, uventede steder.
