Rollene mellom foreldre og barn er noko som sitter djupt i oss. Når foreldra våre blir gamle, kan det vere hardt å akseptere at man sjølv er blitt den vaksne, den som må ta ansvar. Det kan vere minst like hardt for foreldra å godta ei slik overgang. I denne personlege beretninga fortel Kjartan Brügger Bjårnesøy om å bli eldre. Samtidig som han sjølv blir ein middelaldrande mann med pliktar og ansvar, blir far hans ramma av eit slag. Det er vondt både for Kjartan og faren å godta at den tidlegare sterke og staute arbeidsmannen, no treng hjelp til stadig fleire daglege oppgåver. Boka er skriven i ein nostalgisk, sjølvironisk og øm tone. Djupast sett krinsar ho inn opplevinga av tid som går, og brytningspunkta der livsfasane og rollane våre endrar seg. Omtalen er utarbeidd av BS.
Rollene mellom foreldre og barn er noko som sitter djupt i oss. Når foreldra våre blir gamle, kan det vere hardt å akseptere at man sjølv er blitt den vaksne, den som må ta ansvar. Det kan vere minst like hardt for foreldra å godta ei slik overgang. I denne personlege beretninga fortel Kjartan Brügger Bjårnesøy om å bli eldre. Samtidig som han sjølv blir ein middelaldrande mann med pliktar og ansvar, blir far hans ramma av eit slag. Det er vondt både for Kjartan og faren å godta at den tidlegare sterke og staute arbeidsmannen, no treng hjelp til stadig fleire daglege oppgåver. Boka er skriven i ein nostalgisk, sjølvironisk og øm tone. Djupast sett krinsar ho inn opplevinga av tid som går, og brytningspunkta der livsfasane og rollane våre endrar seg. Omtalen er utarbeidd av BS.
-Denne boka har jeg hatt glede av. I tillegg til å fortelle historie som både kjennes hverdagslig og ekstraordinær, satte den i gang sunne refleksjoner over livets gang.
